Terese gleder seg til...

rødvin og søsterprat med Iselin
se familien
og gode venner
pappas middag
tekopp med mamma
jentekvelder med jentene mine
å leke med "tantebarna"
å være sammen med gull-cellegruppe-jentene( eldivàs 4 eva)
Møtepunkt i Filadelfia
lange samtaler med gode venninner
å dra på besøk til Ås og Halden
å se den nye leiligheten til onkel
god kaffe
frokost med fiber
å bake
å være tørr på ryggen og mellom puppene
å vaske egne klær som faktisk blir rene etter vask
å lage egen mat (kyllingsalat, foccacia....)
freia melkesjokolade og Walters mandler, kvikk lunsj
SMASH
smågodt...puter og krokodiller!
fruktnøtt og stratos
gullbrød, mandelstang, troika og monolitt
å sove i egen seng
lesesalen på Helga og schjeldrups
Livet på Sagene
kjøpe grønnsaker på Sagene torg, frukt og grønt
kokosboller på kokosbollefabrikken
Sognsvann
spise med kniv og gaffel
sørlandschips (istedetfor rekechips)
Lukten av Norge!
Domus Athletica (istedetfor en tredemølle som stopper når den vil, og en ergometersykkel som bare har 1 innstiling, og vektapparater som bare har en vekt.....og et treningsrom uten aircondition;))
Å kunne gå forbi butikker uten å bli mast på av betjeningen
å kjøpe blomster i en blomsterbutikk
Trafikkregler
Rimi, rema, ica....en butikk hvor du får kjøpt det du trenger
en stappfull 20 buss fra sagene til majorstuen kl 8 om morgenen, med mange herlige trøtte fjes
lydstudio på Huseby
t-banen
United Bakery
Sushi lett tilgjengelig
Synet av mor og far i treningshabitten
Kakao på frognerseteren
Tulipaner!
å komme hjem til skapet mitt
Lukten av en nyvasket leilighet
Å krype under ullpleddet med en stor tekopp
å stikke innom MF
å kjøre bil

ellers har jeg det svært fint:)

Jesus, vafler og påskeseigmenn!

Sjømannspresten har akkurat vært på besøk og han hadde med seg TORO vafler som vi stekte (marianne og jeg til alle de andre..vi lo godt av at vi følte oss som typiske menighetsfruer og at vi nok sannsynligvis ville stå sånn om 10 år også..som mødre til barnekorbarn el.lignende;))
Det var utrolig godt å spise norske vafler med syltetøy, se noen norske filmer, og få påskeseigmenn:)

I tilegg holdt presten en påskegudstjeneste eller en liten påskeandakt etterpå ved poolen, med nattverd. Det var veldig fint! (kan selvsagt ikke måle seg med pappa)

Så kom påskebudskapet til Hoi An også...

Bare påskeegg leting i suhmsgate og lilla freia påskeegg mangler!:)

Oh lazy crazy day........

Har en pause i lesingen og har Michael Buble (boble) med "home" på øret..og tenker på dere der hjemme, eller andre steder..som jeg savner og tenker på titt og ofte, og som jeg gleder meg til å se..Har ikke hjemlengsel..men nå er vi over halvveis og har begynt å glede meg til å se alle igjen..og har skrevet en liten ønskeliste til mor over matretter og kaker jeg drømmer om..rødvin..og LILLA PÅSKEEGG:) Men jeg må innrømme at det kommer til å bli veldig trist å dra herfra også. Jeg trives så godt i Hoi An. Hadde alle dere mine kjære vært i nærheten, da hadde lykken vært komplett.

I helgen kjøpte jeg meg en nydelig liten og søt sølvgrå nano:) Tenk at man kan bli så glad av å bruke penger på slike duppedingser..

Vi(Karoline, Stein Erik, Karoline, Anne Gro, MArianne og jeg) fløy nemlig til Saigon (Ho Chi Minh) i helgen! Det var en opplevelse på veldig mange måter. Byen er IKKE hovedstaden som jeg skrev i forrige innlegg. beklager feilinfoen.Hanoi er hovedstad, mens Ho Chi Minh er den største byen med sine nesten 7 mill innbyggere, og jeg tror faktisk ALLE de 7 mill var ute og gikk eller kjørte scooter SAMTIDIG denne helgen da vi var der. Det var folk overalt! En utrolig morsom og stressende by. Trafikken var et kapittel for seg..det er jo ganske spennende når eneste trafikkregel er "tut og kjør" og 500000 (smører kanskje litt tjukt på under armene nå;)..men det føltes slik) skal inn i en rundkjøring samtidig (som sild i tønne) og ingen er villige til å stoppe (det er det ingen som gjør i vietnam) trafikken er stadig i bevegelse og man må bare hive seg ut i det og trenge seg gjennom dit man skal...vi synes kanskje det var litt vel nervepirrende å sitte i taxien..men det gikk på hengende håret hver gang ..Puh!

En annen ting som kan være en smule frustrerende i Vietnam er at ingen skal innrømme at de ikke vet! Spør vi taxisjåføren om han har skjønt hvor vi skal så nikker han uansett og begynner å kjøre...spør vi noen om veien så kan de stå og lure en liten stund..slik at vi skjønner at de ikke har peiling, men så peker de i en retning..(i tillegg er de ekstremt drålige i engelsk..de bare ser på deg med et tomt blikk..)Man skal ikke miste ansikt, og man skal kunne hjelpe...selvom man egentig ikke vet...Kulturkræsj! Tenk så deilig det hadde vært om de sa at de ikke visste..så slapp vi å bruke masse tid på bomturer;)

Byen inneholder en god blanding av moderne, men mest gamle bygninger. Mange små og trange gater. Og veldig mange små butikker og restauranter. Og det er små boder(som selger alt fra hengekøyer til tørket blekksprutsnacks, og mange lunsjsteder(de har små boder hvor de lager mat og serverer til deg mens du sitter på små plastikkstoler ved et plastikkbord på fortauene) Her i Vietnam er det slik at man må betale for hvor stor/bred fasaden på husene er, derfor har de fleste smale, høye og lange hus, noe som resulterer i mange smale hus tett i tett. Og de fleste har butikker fremst i huset og bor i den bakre delen. Og scooterne kjører man rett inn og parkerer i stuen...

Det var svært varmt og veldig høy luftfuktighet i Ho Chi Minh, byen ligger jo ganske mye lenger sør enn Hoi An, så det rant konstant svette av oss. (hvis man i utgangspunktet synes svette er litt ekkelt så blir man kjapt kurert. her er du oftere bløt enn tørr på ryggen. og man svetter på steder man ikke kunne ane at det fantes svettekjertler..feks på kneskåla! eller øyelokkene, eller fingrene)
Da var det deilig å kunne gå inn på Highlands (kaffe og lunsjbar), eller et fransk bakeri eller en restaurant som hadde aircondition! Så kunne vi tørke der til vi begynte å fryse, og gå ut og varme oss igjen...og slik gikk no dagan...
Og disse stedene hadde som regel 2 etasjer slik at vi kunne sitte i 2 etasje og se utsikten over bylivet...trodde vi...men i andre etasjene på bygningene ser du jo bare rett inn i en tykk tykk og bred bred remse av strømledninger!
Det elektriske systemet i Vietnam er fantastisk fasinerende! Jeg beundrer elektrikerne her, de risikerer livet og de sliter seg gjennom noe som virker som et utrolig innviklet system av ledninger..Her er det nemlig slik at det går 100vis av svarte vanlige ledninger fra en strømstolpe til en annen..ikke 1 som man kobler seg til slik som her i Norge...Jeg lurer fortsatt på hva elektrikeren gjør når noen ringer og ikke har strøm til huset sitt...tar han "elle melle"? ..det hang noen lapper på noen av ledningene som kanskje var en del av et system.dette må jeg finne ut av. Noe som sier meg at dette systemet kanskje ikke er så veldig trygt er den stadige knitrelyden fra ledningene..godt at det er så få trehus her..


Det var fantastisk å endelig være et sted hvor man kunne gå i en butikk og kjøpe en ferdigsydd kjole! Vi høres kanskje litt bortskjemte ut, men man blir faktisk litt lei av å måtte måles, prøve, sy om igjen og bruke noen dager på å få sydd seg noe. Det var litt deilig å kjøpe ferdigsydde klær, så det gjorde vi:) Også var det fint å kunne gå i kjente merkebutikker, som nikestore, Mango,osv. Prisen på nikeklær og sko er omtrent 1/3 av norske priser
Men det er jo ikke noe stas å kjøpe klær man finner hjemme.
Marianne og jeg fant en kjempekoselig liten butikk som lagde vintage- lignende kjoler, og kun 1 av hver kjole..så vi kjøpte hver vår..selvom det var litt dyrt (300 kr for en kjole her er veldig dyrt)
Det var også en opplevelse å være på et av de største markedene i byen:) mat og klær og sko og ting overalt! Jeg fikk kjøpt meg en svart skinnveske her! Kunne prutet ned en del mer enn jeg gjorde skjønte jeg etterpå..men jeg var veldig fornøyd med å ha prutet fra 750000 til 500000 VDN( 100000 VDN= 40 kr).


I Ho Chi Minh var vi på krigsmuseum og det var en ganske sterk opplevelse. Vietnamkrigen varte i 17 år og 3 mnd til sammenligning med 2 verdenskrig som varte i 3 år og 2 mnd! Det var brutale og svært sterke bilder av tortur, bombete kropper, kroppsdeler, likvideringer og misdannelser. De viste til og med foster med misdannelser i glassmontre. Hadde det vært lov i norge? Jeg synes den var litt drøy. Poenget var at de skulle vise misdannelser hos fostre, barn og voksne som var ringvirkningene etter forgiftning av mat og åkre, osv under krigen. Soldatene utgav seg for å være snille som gav de sivile mat, men denne maten var forgiftet.
Jeg synes dette museumet var i det sterkeste laget, for svært følsomme personer må man regne med å bruke noen dager på å komme seg igjen etter en slik opplevelse. Men jeg er veldig glad jeg dro.
Jeg hørte fra Torkjell Winje(en foreleser her) at de før hadde vært ganske subjektive i måten å fremstille krigen på..dette tror jeg nok de har endret noe på. Jeg opplevde at museumet viste flere sider av krigen

En kveld var vi på jazzcafe, Petite Note, til min store glede:) det var en liten vietnamesisk dame der som sang som aretha franklin! Fantastisk! Det var en jazzcafe som vi tilfeldigvis kom over i et blad på flyet til Saigon, det stod altså ikke om den i Lonely planet. Den lå litt bortgjemt i en liten trang sidegate litt utenfor bykjernen og det var kun vi som var turister der.Vi var der kvelden før og snakket med eieren og avtalte at vi skulle komme kvelden etter for da skulle det være livemusikk der. Når vi kom dagen etter skjønte vi at det var et stort burdagsselskap med en haug av vietnamesiske musikklærere og musikkstudenter! Utrolig morsomt! Flere av de sang (utrolig bra) og vi ble dratt med i dansingen foran scenen. Vietnamesere fester på denne måten: når de kommer tar de helt av fra første sekund, så fester de for full gass i 3 timer, og kl 23 var det slutt og de gikk hjem Litt annereledes enn i Norge hvor vi bruker 3 timer på å bli varme i trøya før vi tør å slå ut håret. Og når vi endelig tør det gir vi oss ikke før langt ut på natt...
Hvertfall...før vi dro hjem sang vi "hurra for deg som fyller ditt år" for bursdagsbarnet. det satte han(og de andre vietnameserne) tydeligvis veldig pris på:) De kom og takket oss for at vi hadde vært der, og for at vi sang, og vi fikk en blomsterbukett av bursdagbarnet (som feiret 40 år, men så ut som han var 25). En fantastisk kveld! Og som vi ble spandert på av eieren, masse mat og drikke! Han var skjønn! Han ble rørt da vi takket og sa hvor vellykket kvelden hadde vært

Vi fikk også med oss en gudstjeneste i Notre Dame Cathedral søndag morgen (jeg, marianne og anne gro). Jeg synes det var deilig å være på gudstjeneste igjen. Dette var en katolsk messe, men presten var veldig ledig i måten å preke på. En preken som gav meg mye.Og liturgien var jo helt lik som i kriken hjemme:) det var et stort pluss at prestene som forrettet viste seg å være amerikanere eller australiere= vi kunne jo forstå alt de sa! Det er nemlig svært få som kan engelsk i Saigon..rart men det mye bedre engelskkunnskaper i Hoi An. Kan være fordi SAigon er påvirket av Frankrike, at de er flinkere i fransk..men det var det ingen av oss som kunne teste desverre.
Vi fikk vært innom et buddhistisk tempel, som skulle være et av Saigons mest fargerrike...det var ikke så veldig fargerrikt..men det hadde sikkert tapt seg med årene...tempelet inneholdt mange bønnesteder/altere med buddahstatuer og andre guder buddhistene ber til. Når buddhistene går til tempelet for å be løper de frem og tilbake ti de forskjellige gudene med røkelse og ber..ulike guder til ulike bønneemner

Da vi endelig satt på flyet tilbake til Danang, var vi ganske så utslitte av alt livet i Saigon og litt rustne i halsen av å ha gått ut og inn fra aircondition til trykkende varme. Men det var en kjempetur! Men vi trives nok best med tempoet og trafikken i Hoi An,og litt svalere temperatur. vi synes det var godt å komme hjem:) og vi fikk en utrolig koselig velkomst av hotelpersonalet, de er nydelige!
Vi fikk bryllupsinvitasjoner av hun ene som jobber her, så på søndag skal vi være gjester blant 300 andre:) Det blir nok en morsom opplevelse!

I går var vi på en kjempebra forelesning med Torkjell WInje (konsulent og klinisk psykolog i Oslo) om kultur og psykologi! For en mann, tenk om alle forelesere var like inspirerende, da hadde man ikke villet å gå glipp av en eneste forelesning.

Idag er det kommet en sjømannsprest på besøk, så halv 7 skal marianne og jeg hjelpe til med å lage vafler ;) Vafler er jo obligatorisk i en sjømannskirke...denn nærmeste sjømannskirken her er i Singapore, så vi er heldige at han ville komme på besøk. Han har med seg TORO vaffelposer og seigmenn, osv:) Det blir en fin kveld.

Håper vårsola har kommet til til Oslo?

Dere må gjerne kommentere i bloggen! Det er utrolig koselig å lese:)

Varme klemmer herfra

Lanternene!

http://www.youtube.com/watch?v=YEvslkaygQ8

Måtte bare ha et innlegg om lanternene i Hoi An, jeg er bergtatt.
De henger rundt i gatene og trærne i hele byen og skaper en fantastisk fin stemning!

Cham Island,fotballkamp, Sushi og konsert i Danang, kvinnedagsfeiring med slange til middag,og Stein Tormod på besøk!

Nå er det en stund siden vi har skrevet noe her...
Dagene og ukene går så utrolig fort når man helst skal lese mest mulig og samtidig oppleve mest mulig..og i tillegg er det mange hyggelige mennesker her som man gjerne vil bruke tid sammen med.

Den siste tiden har gått med på å være litt syke, både jeg og Karo har hatt hver vår runde, og jeg er igang med runde 2 i skrivende stund. Sånt må man bare regne med...
Ellers har det blitt litt lesing, og vi har også fått 2 hele stranddager siden vi kom hit (ikke av mangel på sol, men vi har rett og slett prioritert lesing og andre ting..så det er mulig det blir desperat soling den siste uken) stranda er fantastisk fin her...en svært lang og bred kystlinje







I forrige uke var det vært fotballkamp mellom UIO- guttene og flere fotballag fra universitetet her i hoi an. det var en stor begivenhet:) vietnamesiske duskedamer og et stort antall av lokale sangere som alle sang med karaoke- playback;) og så var det stor seremoni med overrekkelse av pokaler , og fest etterpå..hvor det var enda flere karaokesangere:)Veldig artig!vietnamesere er ekstremt glad i karaoke... Guttene våre vant 1 av 2 kamper..det var vedig morsomt å se de lave vietnamesiske guttene takle våre høye gutter. Enda morsommere var det å se vietnamesernes reaksjoner da 2 norske jenter ( hun ene spiller på juniorlandslaget) kom på banen


Vietnamesiske guttene lo godt og jentene måpte ,men de sluttet å le da de så hvordan de norske jentene taklet guttene...:)
Det er en spesiell kultur. Som jeg skrev når jeg fortalte om læreren, vietnameserene har en holdning om at "naughty girls plays soccer", og jeg har tilgode å se en vietnamesisk jente holde på med en fysisk aktivitet bortsett fra å sykle..(vi får mange rare blikk når vi tar joggeturene våre om morgenen) De er veldig opptatt av at jenter skal være uskyldige og pene, de er opptatt av å gå pent kledd, fine jenter skal være inne fra kl 22, og gutter og jenter er veldig lite sammen. til og med på vårt universitet har gutter og jenter adskilte klasser (det er bare vi utlendinger som studerer i mix-klasser)
Jentene som så på fotballkampen stod stort sett i klynger og fniste og pekte på guttene og skravlet..en av de kom bort til meg for å spørre om jeg hadde kjæreste..da jeg sa nei ble hun sjokkert og sa at jeg nok kom til å få det ganske fort fordi jeg var så pen......
hehe, så enkelt kan det altså være...så lenge du er pen eller kjekk! hvorfor gjøre det vanskelig når du kan gjøre det enkelt?









Det som er veldig hyggelig, synes jeg, er at de vietnamesiske jentene som studerer sammen med oss har fått tillatelse fra foreldrene sine til å leve et så likt liv som oss utenlandske studenter her nede mens vi studerer sammen. Så de får lov til å være med ut på byen, være lenger opp, være ute i sola ( vietnamesiske jenter skal være bleke...), osv
Nå fikk derimot en av jentene streng beskjed fra moren at hun fikk straff dersom hun ble brunere nå...


Det byr på en del misforståelser her nede, men stort sett går det greit. Hvis man er god på spillet Fantasi så klarer du deg godt...vietnamesere er ikke så gode i engelsk= mye miming. men desto mer morro! Og de som kan litt engelsk er ikke så gode i uttalen..feks: lunsj uttaler de "løn", shoe uttaler de "so", hospital uttaler de "happitår" (det siste var litt komisk...en av servitørene på en restaurant vi er en del på hadde veldig behov for å fortelle om en familievenn som bodde rett overfor gaten der vi satt og spiste, som hadde dødd. Det var syning i huset ovenfor restauranten mens vi satt og spiste..litt sær opplevelse..Og bare for å forklare det...begravelser i hoi an starter med et gravfølge hvor kisten blir kjørt i en flott vogn med masse fargerrike blomster..og mange mennesker med samme farge på klærne som følger kisten..det ser utrolig flott ut, og ser faktisk ikke trist ut. altså...Hun skulle forklare at han hadde fått et illebefinnende og havnet på "happitår"..og vi trodde hele veien at hun snakket om dette gravfølget og at hun kalte det for "happy tour"


Mens Karoline dro på fjelltur forrige helg ble jeg med på CHam Island.(jeg skal på fjelltur om en uke eller to istedet) Det ble virkelig en opplevelse. Vi kjørte (eller putret) båt i 1 1/2 time før vi var fremme i en fiskelandsby på cham island. Her fikk vi omvisning i et tempel og i landsbyen.Guiden vi hadde var en morroklump. mens vi gikk over en risåker pekte han på en liten bekk og sa "Holy water". Vi gikk på rekke og alle ropte videre bakover at dette var "holy water". Rett etterpå hvisket han til oss som gikk først: "just kidding". Lignende tullehistorier ble fortalt gjennom hele turen.. vi er litt usikre på hvor mye som faktisk var reell historie og ikke...
Denne fiskelandsbyen var full av kvinner som jobbet, og mennene satt og gjorde ingen verdens ting. De fisket nemlig hele natten, og slappet av om dagen. Det var et syn når vi satt på stranda etter det var mørkt og så alle lysene fra flere titalls fiskebåter...

Guiden fortalte at sykehuset på øya kun ble brukt under fødsler.Ingen ble syke på øya, de hadde visst uvanlig god helse.(var nok en skrøne)
Barna ble som regel laget ved fullmåne, for da kunne ikke mennene fiske pga at det var så lyst. da dro de med konene sine ut i båter og lagde barn ( var nok ei skrøne til...men søt historie)
Deretter dro vi til en fantastisk strand hvor vi campet for natta. Utrolig idyllisk, typisk honeymoon sted..etterpå var det grilling( Hoi an grillmat) og karaoke;) til slutt var det gitarspill rundt bålet.
Jeg og Karoline Hornnæss sov i telt på stranden, og det var utrolig idyllisk å våkne om morgenen, åpne teltluken og se utover sjøen.. En veldig fin tur:) Turen hjem med kapteinsabeltannskuta vår var heller lit ubehagelig..den skuta var like høy som lang og reagerte voldsomt på minimale bølger. Jeg satt i andre etasje og var sikker på at hele båten skulle velte (stolene tippet flere ganger), men det gikk bra:)

Maten her nede er utrolig god og vi får gratis frokost og lunsj hver dag. masse frukt og grønnsaker. Her om dagen fikk vi hjemmelaget burger. fantastisk godt!Folk gikk bananas:) og til middag fant vi et sted hvor de hadde fruktsalat med yoghurt og musli:) deilig med litt vestlig mat til en forandring.

På fredag hadde jeg min store dag!!SUSHI! Vi dro en gjeng til Danang(Vietnams 4 største by) og spiste fantastisk god sushi. Jeg gleder meg alt til neste gang.
Etter middagen dro vi til en bar somspilte livemusikk, og IKKE karaoke. Fantastisk. Og artistene (fra filippinene) sang utrolig bra, og de spilte mye bra musikk. Det eneste minuset med konsertbesøket var servitørene..det er sjeldent at jeg blir irritert, men når servitørene står helt oppe i oss hele tiden, og slenger med armene fordi hun lurer på hva hun kan gjøre for oss, og de puttet isbiter i glassene våre vært minutt (slik at det vi hadde oppe i glassene ble til vann med en touch av smak), og hver gang noen skulle tenne seg en røyk spratt de frem og skulle tenne den for deg, og hvis noen hadde halvtomme glass ble de fyllt opp. Med andre ord: slitsomt! Det gikk jo ikke an å slappe av og skravle sammen..vi ble avbrutt hele tiden. Det endte med at vi flere ganger måtte si at de kunne gå og slappe av litt, og vi gjemte glassene våre så godt vi kunne. Det er hyggelig med service....men det kan bli litt for mye ( men vietnamesere med penger liker visst at servitørene står på pinne for de..vi derimot er nordmenn...vi liker å få værra i fred og få gjørra det sjøl;)

På lørdag kom Karolines kjære stein erik:) Vi dro på flyplassen i Danang og hentet ham. (jeg ble fordi man ikke bør kjøre alene i taxi som jente) Jeg stod litt på avstand ved ankomsthallen (og tror jeg er i startgropa av overgangsalderen allerede)... tårene trillet da jeg så det fantastisk nydelige gjensynet. Vietnameserne som stod rundt meg glante noe veldig på meg da jeg tørket bort tårene og sa "Don`t loose face!"..
Man skal nemlig ikke vise følelser her nede, annet enn at man er blid og har det bra. uansett og alltid


Lørdag kveld var det "girls night out". Vi eldste jentene i kullet dro på en restaruant, Cargo, som har fantastisk god mat..her satt vi lenge og vel og drakk rødvin, spiste god middag og avsluttet med fantastiske pascallignende kaker (jeg spiste sjokolademoussekake) NAM. Vi er en veldig fin jentegjeng og koser oss veldig sammen







Søndagen var jo en interessant kveld. Vi ble invitert til middag for å feire kvinnedagen, Sandras bursdag (en svensk medstudent). Alle jentene kledde seg i skreddersydde kjoler:) Vi kom ti restauranten og fikk tilbudet om å smake slange før middagen. Jeg og Elin(en annen svensk medstudent) måtte teste ut dette, og tror Karoline Hornnæss også smakte litt. Vi smakte på deep fried slangskinn som vi dyppet i en slags saus, woket slangekjøtt(hvor du så slangeskinnet sitte igjen på kjøttbitene..de var seige og smakte ikke så mye), slangekjøttdeig som var stekt som risotto med noe chilli og urter..det var faktisk veldig godt..og grillet slangekjøtt..også godt:) En spennende opplevelse, men jeg spiste meg ikke mett på dette. Det var godt med "vanlig" mat etterpå.
Det jeg ikke orket å smake på var slangeblod blandet med sprit..der gikk grensen
Før vi jentene kom hadde guttene vært med på slaktingen..jeg er utrolig lei meg for at jeg gikk glipp av det. Men en av guttene tok bilder så jeg skal få tak i de..
SLaktingen foregikk slik:
Han tok slangen opp av en pose, holdt den rett under hodet, tråkket på halen slik at den ble strekt, han surret tråd rundt hodet og bandt den fast. Så skar de opp og tok ut hjertet mens slangen levde. to av guttene på kullet vårt fikk hvert sitt bankende slangehjerte "shot"..mmm
Deretter kuttet de av hodet og skar opp resten av slangen......
tror ikke dette hadde vært lovlig måte å gjøre det på i Norge..








Det var hvertfall en koselig kveld, guttene stod på pinne for oss jentene hele kvelden og vartet oss opp. Senere på kvelden kom de med kake til bursdagsjentene og kvinndagskake til oss andre.

Nå er det ny uke, som skulle vært fulle dager med lesing..og her ligger jeg febersyk og mage syk og sliter litt med konsentrasjonen kan du si...men det gir seg nok fort.
Håper på en god leseøkt imorgen

Til helgen tar vi flyet til Ho Chi Minh (Saigon) og skal bli der til mandag. Det er Vietnams hovedstad. Det gleder vi oss til:)

Håper alt er bra der hjemme....hvis noen lengter etter et nydelig sted med 30 grader så har jeg en ledig seng på rommet:)






Tam Biet

"Im gonna knock on your door, ring on your bell..."

Igår hadde vi en artig kvæll. Vi feiret bursdagen til Mihn, som eier boden rett utenfor hotellet vårt. Det er hun som sørger for vårt daglige inntak av vann og oreoskjeks. Takk skal hun ha. Vi ble altså invitert i anledning hennes 44 årsdag. Vi kom litt tidligere enn hun var forberedt på, så Mihn, ektemannen og datteren på 9 år, løp frem og tilbake for å gjøre klart bordet. Det ble fylt opp med kaker, kjeks, muffins, godteri, brus, øl og sigaretter. Vi fikk hver vår tannpirker som vi skulle bruke til bestikk. Vi ble litt fortvilet siden vi bare var åtte på besøk. Men vi sang bursdagssang, spiste alt vi orket, og koste oss veldig. Da vi alle satt på tuppen av stolene våre av sukkerkick, kom hun jammen med ny servering. Det var nå vi skulle få middagen. Litt bakvendt? Nei, det var slik de alltid gjorde det. Vi ryddet unna for å få plass til et stort fat med hjemmelaget grønnsakspatè(?), vårruller med og uten kjøtt, kjøttpudding osv. Nå fikk vi spisepinner, riktignok bare nok til halvparten av oss, men vi skjønte fort at det var meningen at vi skulle bytte på. "Same, same" (som de sier her). Mihn fant fram karaoke, og sang vietnamesiske sanger for oss. Jeg, Karoline, fant en engelsk tittel i oversikten over sangene, og fikk mikrofonen av Mihn. Det viste seg at dette ikke var en engelsk sang, men Mihn sa hun syntes jeg var flink. To av guttene løp for å kjøpe karaoke også vi kunne være med å synge. Nå ble det liv i stuggu. Vi sang flere klassikere som feks; "Im gonna knock on your door (Valdemar Hoff versjonen selvfølgelig), I can't take my eyes of you, Isnt she lovely. De fleste med en litt morsom oversettelse. Quan, en av ti vietnamesere som studerer med oss, fra Danang, sang med stor innlevelse. Han er "profesjonell" og har konserter rundt i byen. Vi sang låter av Damien Rice sammen for noen dager siden, til jentenes store fornøyelse.
Etter å ha bøtta i oss sukker og mat, sa vi tusen hjertelig takk for oss og rullet hjemover. Vi ble veldig rørt over alt hun stelte i stand for oss. Hun som eier èn liten bod, av tusen helt like her i Hoi An, mannen er arbeidsledig pga finanskrisen, de har tre barn de betaler for at skal få gå på skole. Likevel gir de oss DET flotte festmåltidet. Karoline Hornnæss gråt en liten skvett da vi gikk ut av døra.

"Only naughty girls play soccer"

Sa engelsklæreren i 6 klasse på en vietnamesisk barneskole..Det er ikke bare lett dette med ulike kulturer. Jeg, Terese besøkte mandag denne barneskolen fordi jeg skal være med i engelsktimene hver mandag og forhåpentligvis kunne lære disse barna litt engelsk. De var melom 10 og 13 år gamle og var allerede svært flinke, selvom de ikke hadde hatt engelsk lenge. De fleste begynner ikke med engelsk før de er 10.
Læreren mente at man burde "straffe" barna hvis de svarte feil på et spørsmål læreren stilte. Svarte de feil måtte de stå til de fikk svare på et nytt spørsmål og eventuellt svarte riktig denne gangen. Jeg likte svært dårlig at han "hang ut" eleven foran resten av klassen, at han istedetfor å oppmuntre til videre læring, heller hemmer. I tilegg kan det jo ha en ødeleggende effekt for eleven sosialt. Det er mulig at jeg reagerer unødvendig og at elevene er så vant til dette at det ikke er noe problem for de.
Men jeg konfronterte læreren med det, og han synes det var rart at vi ikke er vant med dette i Norge. Han lo litt og lurte veldig på hvordan vi i Norge fikk disiplin i skolen hvis vi ikke straffet barna....
Jeg skjønner at her sitter kulturen altfor langt inne hos oss begge...men jeg synes det er veldig interessant å høre hvilke argumenter man har for det man praktiserer...
Læreren var ellers en veldig hyggelig mann og det virker som han er veldig engasjert på barnas vegne.

Skolen ligger litt utenfor byen og det tar en 10 minutters sykkeltur på en snirklete vei inn i et lite boligfelt. Siden engelsktimen er fra 5- 7 på kvelden (det er bekmørkt kl 6) så må vi jenter bli fulgt hjem.. læreren synes ikke vi kunne sykle hjem alene

Apropo det å le..uten at det har noen sammenheng med det over..men er det en ting vi har lært om vietnamesere, hvertfall her i Hoi An, så er det at de er veldig opptatt av fasade. Dette viser seg både på fasadene på husene og hvordan menneskene oppfører seg. De fleste husene har kun malt fronten på huset, og fronten kan ha store søyler ved inngangen, selvom huset tilhører en fattig familie. Vietnamesere smiler stort sett hele tiden og viser ikke at de blir sure eller at de er i dårlig humør. Og blir de nervøse eller ikke vet hva de skal si, så ler de eller rettere sagt fniser! Det er utrolig komisk for oss. Vi har ledd mye sammen med hotelpersonale fordi de er nervøse og vi blir lattermilde av at de fniser. De fniser når vi skal hente nøkkelen, når de kommer med mat på døren, når de vasker rommene, når vi kommer og når vi går...De som jobber her er utrolig nydelige mot oss!

Karoline og jeg hadde en veldig fin og lang sykkeltur ut av byen tirsdag morgen. Siden det blir svært varmt i 11 tiden, og det er mørkt alt i 6 tiden, så blir som regel morgenene brukt til sightseeing. Da er det svalt og godt og vi kan gå i en trapp eller sykle uten at svetten begynner å renne med en gang. Denne dagen syklet vi langs risåkre og over motorveien og mot andre siden av byen, den siden som går langs strandsonen. Her var det mange koselige små gater med mange små hus/skur. vi stoppet opp ved en strand og parkerte syklene for å ta en nærmere titt. Da måtte vi betale 4000 VDN hver for å parkere de. Ikke at det er noe å snakke om (ca 2 kr) men det er morsomt hva man prøver å tjene penger på her. En veldig fin tur!

Denne uken har vi vært på besøk hos den lokale legen fordi jeg fikk ørebetennelse. Det var en litt ubehagelig opplevelse. Det satt mange lokale på venteværelse, men med en gang legen fikk se meg sa han at jeg skulle komme tilbake om 30 min. Jeg prøvde å forklare at jeg kunne komme tilbake neste dag, men nei. Det var ikke noe hyggelig å gå forbi alle de som satt og ventet og som satt der når jeg kom første gangen og sikkert måtte vente enda lenger.legen tjener ekstra på turister.Ellers var møtet med legen en grei opplevelse, vi klarte da å forstå hverandre etterhvert...tror jeg..:)

ellers gleder vi oss til å få besøk av først Stein Erik (spesiellt karoline selvfølgelig, men jeg gleder meg også) om to uker, og sara(samboeren til fetter Anders) som kommer i slutten av mars. Karo savner stein, og jeg har spesiellt savnet filla denne uken. Hillsong og prekener på macen er ikke det samme..
Er det ikke rart..når man først får sol og varme, så begynner man å savne skiturer i marka og aking i korketrekkeren. Denne uken har jeg tatt meg selv i å savne det, med appelsiner og kvikk lunsj i sekken.håper dere hjemme nyter vinteren.
Men for all del! Jeg vil ikke hjem og nyter livet her. men man får ekstra tid til å tenke når man er bittelitt syk. og det har blitt litt filmtitting et par dager pga det. en film koster under 10 kr så vi har fått hamstret litt;)med litt varierende og til tider svært underholdende forsøk på teksting!

Vi begynner å bli godt kjent med flere på studiet nå og det er hyggelig. De fleste vet at jeg er ganske opptatt av familie. jeg synes det var litt artig at et par som går her, Marianne og Andre er vennepar med min tremenning Rønnaug og hennes mann, Knut:) (pappa: og hun er kusine med anne inger lunner= leder for PF`s studentlag)

beklager hvis dette blir litt detaljert, men vi bruker bloggen som en "dagbok" for oss selv..også vet jeg at det er et par stykker som synes det er ok også. håper dere andre overlever

Xin chao!

Da er vi igang med vår andre uke!Tiden har gått fort, og vi føler for å intensivere lesingen noen hakk. Forrige uke gikk blant annet med til å bli litt kjent i denne sjarmerende byen med altfor mange små og like gater. Det å finne frem til restauranter som har noen lunde hygenisk kjøkken har vi gitt opp..vi må bare ikke se på kjøkkenet og la det stå til. det som er artig er at i alle restaurantene må man gå gjennom kjøkkenet for å komme på do. Så man må bare lukke øynene og gå gjennom kjøkkenet med mat på gulvet, talerkener og bestikk som bare blir skyllet i vann, og noen steder løper rottene på gulvet. Men ingen har blitt syke og maten er som regel fantastisk god! så da er vi fornøyde!

Vi var på en liten sykkeltur ut av selve sentrum av Hoi An og så oss rundt i mer landsbygda-lignende strøk(det er utrolig koselig å sykle rundt i Hoi An...litt skummelt pga trafikken..men veldig koselig). Det var veldig sjarmerende! Masse små krypinn overalt, risåkre og kuer og andre dyr som gikk fritt. mindre mopeder og flere som sykler. I kanalene kjører de rundt i gondoler som er modernisert med motorer. Mange går rundt med rishatter og munnbind(selvfølgelig)i alle mulige farger,uten at vi fortsatt vet hvorfor. Jeg spurte Yihn, en vietnamesisk jente vi studerer med her, men hun visste ikke helt selv..selvom hun bruker det. Men hun trodde det kunne ha noe med solen å gjøre, at de ikke vil bli skadet av det tynne ozonlaget og at alle helst vil være så hvite i huden som mulig! Terese blir berømmet av vietnamesere for den fantastisk fine bleke huden sin;) Det er nesten helt umulig å få kjøpt solkrem eller andre hudprodukter uten whitening i!! Derfor var det kjekt å dra inn til Danang (Vietnams 4 største by) på lørdag. Den ligger en halvtime- 3 kvarter unna og har kjøpesentre hvor vi kan få kjøpt nødvendige ting som shampo, dusjsåpe og solkrem uten whitening. Vi fikk også kjøpt oss kaffe som smaker godt. Den kaffen vi får kjøpt her er som regel svært søt.

I danang tok Yhin oss med på lunsj på et marked stappfull av boder med alle slags ting (klær, tepper, sko, servise, mat, osv osv.) Her elsker rottene å samle seg siden det er så mye matrester som havner på bakken. Her skulle vi innta lunsjen vår! Og jammen kom ikke big mama rotte, big papa rotte og resten av rotteslekta og joinet oss! Vietnameserne lo godt av at de fleste jentene kom med lette utbrudd, trakk opp bena, og hadde blikket alle andre steder enn på maten da det til stadighet ble påpekt at en rotte var under bordet. Vi er nok mer fan av den fantastisk gode gratis lunsjbuffeten vi får hver dag på et fint hotell i Hoi An, hvor big mama rotte og big papa rotte ikke har deltatt hittil...


apropo dyr..
Vi har hatt vår første uke på universitetet, og det har vært fint.Terese har sett slange i gresset på universitetsplassen (men i følge Vinh er det ikke noe fare for å se så mange..slangerestaurantene fanger nemlig alle de ser) de første dagene satt det en stor tarantella lignende edderkopp pent og pyntelig ved siden av power point lerretet. så de fleste så med 1 øye på edderkoppen og 1 øye på foreleser. Nå kan vi heldigvis bruke begge på foreleser.vi fikk våre kjære studieleder Vinh til å flytte den fra veggen og ut av vinduet mens vi beundret det heltemodige stuntet på god avstand.

På lørdag var det valentinesfest (vietnamesere i Hoi An og Danang er tydeligvis opptatt av å feire Valentine. Alle jentene fikk roser på et kjøpesenter i Danang) og velkomstfest for oss nordmenn. Festen var på Beach- house( en reastaurant ved stranda hvor også mange studenter pleier å lese.de som får til det i solsteken) Her var det dekket flott opp til 3 retters middag, og de fleste hadde på seg sine nysydde klær, inkludert oss.

Dette er et mekka for jenter! 500 skreddere, og flere også som lager sko etter din fotfasong. Vi har fått sydd oss noen klær allerede, og flere kan det nok bli. Idag skal vi hente sko vi har fått laget.skoene kostet 50 kr, kjolene vi har sydd kostet mellom 100- 150 kr.

Idag har vi hatt en lang lesedag og laget tankekart over hjernen og sentralnervesystemet, og skal straks ut og spise middag. Vi begynner allerede å bli bortskjemte med å spise mat ute hver dag, få vasket klær og rom og trenger vi noe ringer vi roomservice (det koster 20000 VDN for et fruktfat= 10 kr, en vannflaske koster 4000. dette er dyrt i forhold til andre steder, men noen ganger unner vi oss det;)) Igår følte vi oss gærne, vi bestillte oss calzone til 150000 VDN= 75 kr, men det skal ikke skje ofte. som regel spiser vi middag til ca 10- 20kr

-to "motsetninger": vi har funnet et treningssenter(eller gymrom, eller et rom som kunne hatt potensialet for å være et gymrom hvis apparatene fungerte.det er veldig spennende å jogge når tredemøllen plutselig stopper) og noen å jogge med om morgenen før skolen.( noe som er en opplevelse i seg selv.vietnameserne ler veldig av denne gjengen bleke mennesker og skjønner ikke poenget med å jogge rundt slik) På den andre siden koser vi oss veldig med godteri mens vi leser. terese har med seg den fine 25 liters pakkposen sin som fungerer utmerket som godtepose (utgangspunktet tenkt til å være en ypperlig oppbevaringspose for mat på rommet slik at ikke uønskede kryp skal føle seg fristet til å komme inn.noe den fortsatt fungerer som. men hittil kun inneholdende sjokolade og kjeks)

Vi tenker på dere der hjemme og håper dere har det bra med sol og snø, og forhåpentligvis ikke så mange minus.

Klemmer fra oss, Tam biet

Dagens ordtak av Terese Huuse "Vi har tidenes dårligste tid".

Idag har vi vært på universitetet i Hoi An. Det er der mesteparten av undervisningen skal foregå. Det også her de vietnamesiske studentene studerer. Vi fikk stille mange spørsmål og høre litt om Vietnams historie, styresett og forhold til politikken deres. Da skolen ENDELIG var ferdig etter to timer dro vi ned til "gamlebyen" ved elva og drakk fantastisk god juice og kaffe på Mango Room (hvor vi tror vi kommer til å tilbringe mye tid). Deretter møtte vi alle studentene til lunsj på restauranten hvor vi får gratis (goooood) lunsj alle hverdager. For å komme oss lettere ned til stranda leide vi oss hver vår bæssmorsykkel med stor kurv og sykla slalom mellom syklister og scootere, og kappkjørte siste strekningen mot en gammel mann på sykkel som i hvertfall ikke skulle bli syklet forbi av uerfarne turister. På stranda spilte Karoline volley til hun fikk blåmerker på hendene, og Terese skravla på solsenga. Sykkelturen tilbake gikk enda fortere siden vi egentlig synes det er litt moro å kappsykle bare vi to også. Etter en dusj spiste vi middag med alle studentene som bor på samme hotel med oss, dvs ca halvparten av alle studentene, før vi ble invitert med på hagecafe av de ansatte på hotellet vårt. De spanderte det vi ville ha av drikke og vi fikk skravla enda mer.
Nå er klokka 23, og vi skal snart sovne til Michael Bobble (som Terese kaller han), slik at vi er uthvilte til lang dag på skolen i morgen. Vi er begge enige om at vi er veldig heldige i dag også.
Karoline

Lang flytur, men endelig fremme i Hoi An

Da er vi endelig fremme i Hoi An. Etter forsinkelser på heathrow..en 12 timers flytur fra Heathrow til Hongkong hvor vi satt tett ved siden av en mann med svært!! dårlig ånde, litt venting i Hongkong hvor vi møtte flere vi skal studere med og oppdaget at to var blitt borte på veien!, 2, 5 time i fly til Saigon, 5 timers venting i i Saigon før vi endelig fikk fløyet den siste biten til Danang, kjørt en litt vel nervepirrende tur med buss i trafikk stort sett bestående av vanvittig mange scootere med førere uten vett og altfor mange pasasjerer(og bussjåføren hadde heller ikke fått en bemerkelsesverdig porsjon med trafikkvett han heller)......så synes vi samtidig turen gikk veldig bra og veldig mye fortere enn man skulle tro...(og Terese har nesten blitt litt "vant" til flylivet) nå har vi pustet ut, dusjet og spist veldig god mat på en restaurant her i byen med de andre vi skal studere med. Og sett Hoi An by night....noe som så langt er utrolig koselig!!! fargerike papirlykter henger tent i gatene!fantastisk! og det er gamle asiatiske hus overalt...vi ligger 6 timer foran dere så nå er kl halv ett på natten her...vi er stuptrøtte. tid for sengen. sov godt