"Only naughty girls play soccer"

Sa engelsklæreren i 6 klasse på en vietnamesisk barneskole..Det er ikke bare lett dette med ulike kulturer. Jeg, Terese besøkte mandag denne barneskolen fordi jeg skal være med i engelsktimene hver mandag og forhåpentligvis kunne lære disse barna litt engelsk. De var melom 10 og 13 år gamle og var allerede svært flinke, selvom de ikke hadde hatt engelsk lenge. De fleste begynner ikke med engelsk før de er 10.
Læreren mente at man burde "straffe" barna hvis de svarte feil på et spørsmål læreren stilte. Svarte de feil måtte de stå til de fikk svare på et nytt spørsmål og eventuellt svarte riktig denne gangen. Jeg likte svært dårlig at han "hang ut" eleven foran resten av klassen, at han istedetfor å oppmuntre til videre læring, heller hemmer. I tilegg kan det jo ha en ødeleggende effekt for eleven sosialt. Det er mulig at jeg reagerer unødvendig og at elevene er så vant til dette at det ikke er noe problem for de.
Men jeg konfronterte læreren med det, og han synes det var rart at vi ikke er vant med dette i Norge. Han lo litt og lurte veldig på hvordan vi i Norge fikk disiplin i skolen hvis vi ikke straffet barna....
Jeg skjønner at her sitter kulturen altfor langt inne hos oss begge...men jeg synes det er veldig interessant å høre hvilke argumenter man har for det man praktiserer...
Læreren var ellers en veldig hyggelig mann og det virker som han er veldig engasjert på barnas vegne.

Skolen ligger litt utenfor byen og det tar en 10 minutters sykkeltur på en snirklete vei inn i et lite boligfelt. Siden engelsktimen er fra 5- 7 på kvelden (det er bekmørkt kl 6) så må vi jenter bli fulgt hjem.. læreren synes ikke vi kunne sykle hjem alene

Apropo det å le..uten at det har noen sammenheng med det over..men er det en ting vi har lært om vietnamesere, hvertfall her i Hoi An, så er det at de er veldig opptatt av fasade. Dette viser seg både på fasadene på husene og hvordan menneskene oppfører seg. De fleste husene har kun malt fronten på huset, og fronten kan ha store søyler ved inngangen, selvom huset tilhører en fattig familie. Vietnamesere smiler stort sett hele tiden og viser ikke at de blir sure eller at de er i dårlig humør. Og blir de nervøse eller ikke vet hva de skal si, så ler de eller rettere sagt fniser! Det er utrolig komisk for oss. Vi har ledd mye sammen med hotelpersonale fordi de er nervøse og vi blir lattermilde av at de fniser. De fniser når vi skal hente nøkkelen, når de kommer med mat på døren, når de vasker rommene, når vi kommer og når vi går...De som jobber her er utrolig nydelige mot oss!

Karoline og jeg hadde en veldig fin og lang sykkeltur ut av byen tirsdag morgen. Siden det blir svært varmt i 11 tiden, og det er mørkt alt i 6 tiden, så blir som regel morgenene brukt til sightseeing. Da er det svalt og godt og vi kan gå i en trapp eller sykle uten at svetten begynner å renne med en gang. Denne dagen syklet vi langs risåkre og over motorveien og mot andre siden av byen, den siden som går langs strandsonen. Her var det mange koselige små gater med mange små hus/skur. vi stoppet opp ved en strand og parkerte syklene for å ta en nærmere titt. Da måtte vi betale 4000 VDN hver for å parkere de. Ikke at det er noe å snakke om (ca 2 kr) men det er morsomt hva man prøver å tjene penger på her. En veldig fin tur!

Denne uken har vi vært på besøk hos den lokale legen fordi jeg fikk ørebetennelse. Det var en litt ubehagelig opplevelse. Det satt mange lokale på venteværelse, men med en gang legen fikk se meg sa han at jeg skulle komme tilbake om 30 min. Jeg prøvde å forklare at jeg kunne komme tilbake neste dag, men nei. Det var ikke noe hyggelig å gå forbi alle de som satt og ventet og som satt der når jeg kom første gangen og sikkert måtte vente enda lenger.legen tjener ekstra på turister.Ellers var møtet med legen en grei opplevelse, vi klarte da å forstå hverandre etterhvert...tror jeg..:)

ellers gleder vi oss til å få besøk av først Stein Erik (spesiellt karoline selvfølgelig, men jeg gleder meg også) om to uker, og sara(samboeren til fetter Anders) som kommer i slutten av mars. Karo savner stein, og jeg har spesiellt savnet filla denne uken. Hillsong og prekener på macen er ikke det samme..
Er det ikke rart..når man først får sol og varme, så begynner man å savne skiturer i marka og aking i korketrekkeren. Denne uken har jeg tatt meg selv i å savne det, med appelsiner og kvikk lunsj i sekken.håper dere hjemme nyter vinteren.
Men for all del! Jeg vil ikke hjem og nyter livet her. men man får ekstra tid til å tenke når man er bittelitt syk. og det har blitt litt filmtitting et par dager pga det. en film koster under 10 kr så vi har fått hamstret litt;)med litt varierende og til tider svært underholdende forsøk på teksting!

Vi begynner å bli godt kjent med flere på studiet nå og det er hyggelig. De fleste vet at jeg er ganske opptatt av familie. jeg synes det var litt artig at et par som går her, Marianne og Andre er vennepar med min tremenning Rønnaug og hennes mann, Knut:) (pappa: og hun er kusine med anne inger lunner= leder for PF`s studentlag)

beklager hvis dette blir litt detaljert, men vi bruker bloggen som en "dagbok" for oss selv..også vet jeg at det er et par stykker som synes det er ok også. håper dere andre overlever